Uncategorized

Sosial kommunikasjon – sett fra et bærekraftig perspektiv

Da er eksamen for første del av kurset levert, og vi er allerede i gang med andre del. I denne delen av kurset skal det handle om sosial kommunikasjon, og hovedsakelig sett fra et bærekraftig perspektiv. Det er foreleser Cecilie Staude som er ansvarlig for denne delen, og i likhet med Arne Krokan sin del, skal vi også levere to ukentlige blogginnlegg i denne modulen. I dette innlegget har jeg valgt å skrive en liten oppsummering av den første forelesningen i del 2 av kurset.

Hva skal vi skal gjøre i denne modulen?

Forelesningen startet med en introduksjon om hva vi skal snakke om den kommende måneden. Vi fikk en innføring i hva Cecilie kommer til å legge vekt på i fremtidige forelesninger, og hva som blir viktig til eksamen. Som jeg skrev ovenfor skal denne modulen handle om sosial kommunikasjon sett fra et bærekraftig perspektiv, og Cecilie trekker frem hva vi skal gjøre i denne modulen. Hun påpeker blant annet at mange virksomheter i dag bruker sosiale medier til å formidle viktige budskap. Dermed snakket vi om hvordan sosiale medier blir brukt som en kommunikasjonsplattform i næringslivet, for å fremme viktigheten av bærekraft og klima. Det gir også et konkurransefortrinn i markedet ved å markere seg som en virksomhet med fokus på bærekraft og klima. Vi skal snakke om hvorfor det er viktig for virksomheter å lytte til målgruppene sine, og hvordan dette skaper en verdi for målgruppene. I tillegg skal vi fokusere på hvordan virksomheter skaper tillitt, og hvordan de kan skape sosiale objekter som støtter forretningsmålene til virksomheter.

 ¨Media Richness Theroy¨

Videre i forelesningen gikk Cecilie inn på hvilke barrierer som finnes for klimakommunikasjon, og hun kom med 5 løsninger;

  1. Kraften i sosiale nettverk
  2. Bruk positive rammer
  3. Enkle handlinger som utgjør en forskjell
  4. Historie fortelling
  5. Nye indikatorer og signaler

Av disse fem løsningene var det spesielt løsning nummer 1 som var fokuset. ¨Kraften i sosiale nettverk¨ handler om at vi mennesker er bygget på en slik måte at vi ofte gjør det samme som alle andre gjør. For å ta et eksempel gjorde forskere et eksperiment  ved å sette opp et skilt på et hotell hvor det stod at 75 prosent av hotellets gjester brukte håndklærne sine om igjen. Dette viste seg at bidro til en ekstrem økning av hotellgjester som brukte sine håndklær om igjen (kilde: forskning.no). Dette eksperimentet er et godt eksempel på at vi ofte gjør det andre gjør, enten om det er noen vi ser opp til, eller om det for eksempel er naboen. På denne måten vil også virksomheter ha en kraft i det sosiale nettverket. Dersom en virksomhet igangsetter tiltak for å bli mer miljøvennlig, er det ofte flere bedrifter som henger seg på, for å ikke se ¨dårligere¨ ut.

Videre snakket vi om en sentral teori som hang sammen med dette. Teorien heter ¨Media Richness Theory¨ og handler om at internett-baserte medier har egenskaper ved seg som gjør at dette blir et rikere medium enn hva de tradisjonelle medium er. Denne teorien ser derfor på forholdene mellom rikdom, rekkevidde og tilknytning. Rikdom i den form av at digitale kanaler er rikere kanaler, fordi man har muligheten til å være i interaksjon og det kan tilføre kommunikasjonen en yttligere verdi. Rekkevidde handler om de egenskapene digitale kanaler har for viral spredning. Tilknytning handler om at digitale kanaler har egenskaper ved seg som gjør at du kan få tettere relasjoner, grunnet ulike måter å være i dialog på. Modellen som det er tatt utgangspunkt i kan du se nedenfor.

Kundekommunikasjon bli viktigere

I følge teorien ovenfor er det ansikt til ansikt kommunikasjon som fungerer best. Dette er fordi det kan skape en personlig relasjon mellom virksomheter og målgrupper.  Cecilie snakker videre om kommunikasjon gjennom diverse fremvekster av Chat-løsninger, nisjenettverk og flere kanalkategorier. Hun tar også opp den såkalte kundereisen. Kundereisen er delt opp i tre ulike faser;

Fase 1 :Før-kjøps-fasen

Fase 2 :Kjøpsfasen

Fase 3: Etterkjøpsfasen

I fase 1 er da du har et behov for et produkt eller en tjeneste. Ofte søker man litt rundt på nett for å se diverse løsninger, og deretter sammenlikner man produkter/tjenester fra ulike leverandører. I fase 2 er da du skal ta en beslutning på hvilket produkt eller tjeneste du ønsker å kjøpe, og i fase 3 tar du en beslutning, og du kan finne ut om brukeropplevelse av produktet eller tjenesten stod til forventingene.

Cecilie var også innom ulike kontaktpunkter i de tre forskjellige fasene i kundereisen. Da har vi blant annet kontaktpunkter som er eid av merkevaren. Dette er kontaktpunkter som virksomheten eier selv, for eksempel kundeklubber, chatboots og mail. Kontaktpunkter eid av partnere kan for eksempel være ulike utsalgssteder. Kontaktpunkter eid av kunde er det som er eid av kunden selv, og kan ikke styres av en merkevare. Siste kontaktpunktet som Cecilie var innom var sosiale/eksterne kontaktpunkter. Dette er kontaktpunkter i form av sosiale medier, forbrukeranmeldelser, influensere osv.

Bildet er hentet fra enkelt.no

Oppsummering

Den første forelesningen i del 2 av kurset har vært både interessant og lærerikt. Vi har fått mye praktisk informasjon, og samtidig en liten faglig innføring. I denne modulen ser jeg frem til å lære mer om bærekraft i form av sosial kommunikasjon. Dette er et dagsaktuelt tema, og jeg er derfor sikker på at jeg kommer til å få nytte av dette i fremtiden. I tillegg til ukentlige blogginnlegg har vi fått utdelt en gruppeeksamen som skal leveres i slutten av del 2.  I denne eksamenen skal jeg og min gruppe velge en virksomhet, og det er denne virksomheten jeg kommer til å forbinde de neste blogginnleggene med. Alt i alt en god start på en ny modul.

-Sandra

Kilder:

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *