Uncategorized

Blokkjeder og kryptovaluta vil løse flere utfordringer i samfunnet

Blokkjedeteknologien er kanskje mest kjent i sammenheng med kryptovaluta. Denne teknologien kan faktisk være med på å revolusjonere mye av den teknologien vi kjenner til i dag. I dette innlegget skal vi se nærmere på hvordan blokkjeder og kryptovaluta kan løse viktige utfordringer vi står ovenfor i det norske samfunnet, men hva er egentlig kryptovaluta og blokkjeder?

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er et digitalt betalingsmiddel som er kryptert. Det betyr at du rett og slett kan betale butikken sommer anonymt, og ingen tredjeparter som for eksempel bankmann, trenger å være med i prosessen. Nettavisen intervjuet administrerende direktør i Forvaltningshuset, Michael V. Sivertsen for å få en bedre forståelse over hva kryptovaluta egentlig er. Han forklarer det slik ¨kryptovaluta er en digital valuta som, jeg motsetning til for eksempel amerikanske dollar eller norske kroner, ikke er tilknyttet en sentral myndighet, nasjon eller sentralbank¨. 

Den mest kjente kryptovalutaen er Bitcoin. Bitcoin ble først introdusert i 2008, men i 2009 ble det brukt som en alternativ betalingsmetode hvor det ikke var noen mellomledd. Altså går transaksjonene direkte fra avsender til mottaker, og alle transaksjonene offentligjøres i et nettverk. Dette gjøres ved hjelp av såkalte blokkjeder.

Bildet er hentet fra tek.no

 

Hva er blokkjeder?

I følge Det store norske leksikon er en blokkjede ¨en desentralisert og distribuert digital ¨regnskapsbok¨ som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner. En blokkjede lagrer data i blokker som lenker til hverandre ved bruk av kryptografi ¨. Litt enklere gaffeltruck er en blokkjede og kjede av blokker hvor hver blokk består av informasjon, for eksempel en transaksjon. Den informasjonen blokkene har, baserer seg på informasjon fra blokkene som var før dem. En blokkjede er rett og slett en prosess for å lagre, behandle og spore data.

All informasjon er en blokkjede er kryptert. Hva slags informasjon blokkjeden skal inneholde bestemmer den som oppretter blokkjeden. Det kan være transaksjonsinformasjon i form av en Bitcoin blokkjede, eller annen viktig data. For eksempel kan det være hvem som er avsender, mottaker og hvor mange Bitcoins det er snakk om. Alle involverte aktører i blokkjeden skal ha tilgang til informasjon, og få beskjed hvis det gjør endringer, eller om noen av aktørene legger til en ny blokk. Uansett må alle endringer som gjøres i blokkjeden godkjennes av alle før endringene kan gjennomføres.

Alle blokkjedene inneholder det vi kaller for ¨hash¨. Hash er unike koder, enten i form av bokstaver eller tall, som er særegent for hver enkelt blokk. Litt som et fingeravtrykk som du bruker for å komme inn på for eksempel telefonen din. Den første delen av hashen inneholder deler av hashen til den forrige blokken. På denne måten vil all informasjon som allerede er lagret i blokker, nesten være umulig og endre på. Hvis man allikevel endrer informasjonen, må også hash-koden endres. Som sagt vil alle blokkene i kjeden ha en del av hash-koden til den blokken før. Derfor må alle de andre hash-kodene også endres om noen prøver å spre informasjon fra en endret blokk. Blokken vil da ikke passere inn i ¨puslespillet¨. Vanligvis brukes tredjeparter som for eksempel saksbehandlere, jurister og bankmann for å få til en slik type sikkerhet og tillit mellom partene. Når vi bruker blokkjeder blir sikkerheten og tillater erstattet med disse hash-kodene som gjør det nesten umulig for andre å spre informasjon. På denne måten vil en blokkjede være en sikker løsning for å holde informasjon i en gruppe, uten å være bekymret over informasjonen skal spres.

Bildet er hentet fra tek.no

Gjerne sjekk ut denne videoen om du fremdeles er bruker på hvordan en blokkjede fungerer!

Hvordan kan blokkjedeteknologien brukes i Norge?

Snl.no skriver at den første implementasjonen av en blokkjede ble utført som en del av utviklingen til Bitcoin, av Satoshi Nakamoto i 2008. Når kryptovalutaen Bitcoin ble mer populær, ble også blokkjeder og mer kjent teknologi. I dag er blokkjeder et viktig forskningsområde, også i Norge.

Blokkjedeteknologien kan for eksempel brukes til å ta vare på journaler innenfor helsesektorene i Norge. Alt av undersøkelser som røntgenbilder, sykemeldinger, resepter og prøvesvar ligger i sykehusets systemer. Hvis helsesektoren i Norge hadde tatt i bruk blokkjeder til å bevare denne informasjonen, hadde både pasienter og sykehuset hatt og innblikk i journalene. På denne måten kan begge parter følge med på eventuelle avvik eller endringer. I tillegg vil alt av informasjonen være anonym, og man trenger derfor ikke være redd for at konfidensiell informasjon skal havne i feil hender. I tillegg vil det være en mer effektiv måte å samle all informasjon på.

Et annet eksempel på at blokkjedeteknologien kunne bli brukt på en praktisk måte er ved forskjellige kontrakter. For eksempel leiekontrakter eller kjøpskontrakter til bolig eller eiendom. Blokkjedeteknologien hindrer muligheten for endring i kontraktene hvis ikke begge parter er enig, og dermed vil det hindre mulig konflikter når man skal ut av kontrakten.

Bildet er hentet fra tek.no

Blokkjeder vil også ha en innvirkning på ulike transaksjoner som for eksempel regjeringen eller diverse bistandsorganisasjoner foretar. Ved bruk av blokkjeder kan man være sikker på at pengene brukes til det som det skal brukes til, siden det er mulig å spore transaksjonen. Jeg prinsippet ville ha vært mulig å kunne sette bevegelsen til transaksjonene, og på denne måten vil man slippe å dokumentere noen transaksjon. Dermed blir det også mer effektiv arbeid.

Konklusjon

Alt i alt forventes det at blokkjeder blir en større del av næringslivet og den offentlige sektoren på verdensbasis, også i Norge. Blokkjeder kan brukes til mye. Det vil på alle måter øke sikkerheten, tilliten og effektiviteten i samfunnet rundt transaksjoner og all annen viktig informasjon. Spesielt i land hvor det er mye korrupsjon og tapt tillitt til myndighetene, vil blokkjedeteknologien ha en positiv innvirkning. Også i Norge vil blokkjedeteknologien påvirket samfunnet da det informasjon og personvern på mange måter. Jeg tror bruken av blokkjeder og kryptovaluta vil øke de nærmeste årene. Det blir spennende å følge med på utviklingen fremover!

-Sandra

 

Kilder

Lange, Linn de. Nettavisen.no , Lesedato: 28. januar, 2021. https://www.nettavisen.no/na24/formue/hva-er-egentlig-kryptovaluta/s/12-95-3423428192

Løgn, Ken Svia. Øverby, Harald. Snl.no, Lesedato: 28. januar, 2021. https://snl.no/blokkjede

Kvalheim, Finn Jarle. Tek.no , Lesdato: 28. januar 2021. https://www.tek.no/nyheter/guide/i/K3lEw4/alt-du-trenger-aa-vite-for-aa-skjoenne-blokkjeder-og- litt-til

Video av Simply Explained, https://www.youtube.com/watch?v=SSo_EIwHSd4&feature=emb_title

2.deloitte.com, Lesedato: 28. januar, 2021. https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *