Uncategorized

Vipps – en trygg og enkel betalingsplattform

Dagens innlegg skal handle om digitale plattformtjenester. Jeg har introdusert dette tema så vidt tidligere i et av mine første blogginnlegg. I dag skal vi gå mer i dybden på hva en digital plattform er, og jeg har selv valgt ut en digital plattformtjeneste som skal være hovedtema i dette innlegget, nemlig Vipps. Hvem er aktørene, og hva gjør vipps for å senke sine transaksjonskostnader? Aller først skal vi se litt nærmere på hva en digital plattformtjeneste er, og hvordan de fungerer.

Digitale plattformer

I følge Atea er en digital plattform ¨en teknisk løsning optimalisert for å samle, oppbevare og bearbeide data du samler inn – litt som en nettbank bare for data¨. Det kan være alt fra CRM-systemer, økonomisystemer, sensorer og IoT-innretninger. Det kan til og med være enkle søk på Google og sosiale medier kontoer. Som vi forstår er en digital plattform et veldig bredt tema.

De fleste virksomheter i dag bruker digitale plattformer. Det er nesten umulig å drive et firma uten å ha en form for digital plattformtjeneste. I følge estudie.no kan det nemlig være litt som en forretningsmodell som er godt egnet som et økosystem. Digitale plattformer skaper en verdi fordi det kan fremme transaksjoner mellom to eller flere grupper, for eksempel mellom leverandør og forbrukere. Vipps er et eksempel på en digital plattformtjeneste som fremmer transaksjoner mellom to uavhengige grupper.

Hva er Vipps?

Vipps er en digital betalingstjeneste hvor du enkelt kan sende penger til andre, be om penger, betale regninger, lage oppgjør og mye mer. Vipps ble lansert 30.mai 2015 av DNB, og ble i 2017 et frittstående selskap. I følge e24/dagens næringsliv, og Vipps sin egen årsrapport, har tjenesten over 3,2 millioner brukere, og over 500 000 transaksjoner hver eneste dag. 75 prosent av befolkningen har tatt i bruk tjenesten.

Bildet er hentet fra Kommunikasjon.ntb.no

Som vi ser er Vipps blitt en populær tjeneste i Norge. Det har forenklet hverdagen vår på mange måter, inkludert min. Jeg husker godt da jeg måtte ta ut kontanter når jeg skyldte noen penger, eller om vi skulle spleise på noe. I dag kan vi rett og slett bare ¨vippse¨ penger til de vi vil, inkludert bedrifter og idrettslag. Men hvordan fungerer egentlig Vipps?

Slik fungerer Vipps

Det eneste du trenger er navnet eller telefonnummeret til den du skal vippse til.

Det første du må gjøre er å lage deg en bruker, og registrere deg med Bank ID. Deretter kan du opprette en personlig kode som du bruker for å logge deg inn på Vipps, hver gang du skal benytte deg av tjenesten. På denne måten er Vipps en sikker betalingstjeneste, så lenge du holder den personlige koden for deg selv. Du må også legge inn et betalingskort første gang du tar i bruk appen.

For å sende penger, trenger du enten navnet, eller telefonnummeret på personen eller bedriften som du skal sende penger til. Dette gjøres enkelt ved å trykke på ¨send¨, og deretter taste inn et valgt beløp. Du kan også ¨be om¨ penger, og dette gjøres på samme måte. I tillegg til å sende og motta penger, kan du registrere oppgjør, betale regninger og betale i butikk ved hjelp av en QR kode som må scannes.

Vipps har også nylig opprettet et eget mobilabonnement, som du lett kan registrere deg på i appen. De tilbyr full Telenor-dekning, og de fleste andre tjenester som andre mobiloperatører også tilbyr. Fordelen ved å bruke Vipps mobilabonnement er at du har alt samlet på et sted.

Bildet er hentet fra sgsparebank.no

Aktørene

Alle forbrukere som har et norsk telefonnummer, en norsk bankkonto, og et norsk fødselsnummer eller ID-nummer, har muligheten til å benytte seg av Vipps. Du må også registrere deg med Bank id, og e-post for å sikre kontoen din. Om alle disse tingene er på plass kan du vippse i vei, enten om du ønsker å sende penger, betale regninger, sjekke saldo eller lage oppgjør.

Vipps har også en egen løsning for barn under 15 år. De har tilgang til Vipps mot at foreldrene har en aktiv Vipps profil. Det er foreldrekontroll løsninger og de kan dermed bare Vippse penger til personer som foreldrene har godkjent. Dette er en fin løsning for barna der foreldrene har full oversikt.

Tjenesten er også tilgjengelig for ulike bedrifter og foreninger. Som sagt tidligere er det veldig få som går rundt med kontanter i dag. Derfor er Vipps en kjempe fin løsning for innsamlingsaksjoner, idrettslag og lignende. På grunn av Covid-19 er kontaktløs betaling også blitt en del av hverdagen. Flere bedrifter tilbyr nå kontaktløs betaling gjennom Vipps, for å forhindre smittespredning.

Bildet er hentet fra Vipps.no

Som vi ser er Vipps i konstant utvikling, og de er flinke til å tilpasse seg samfunnet. De har åpnet flere muligheter til mange aktører, og egentlig hvem som helst kan benytte seg av tjenesten så lenge de har alle ¨kravene¨ på plass. Dermed er Vipps en enkel og brukervennlig tjeneste, som mange benytter seg av. Men hvordan kan forbrukernes transaksjonskostnader reduseres, og klarer Vipps å holde transaksjonskostnadene lave?

Transaksjonskostnader hos forbrukerne

Arne Krokan beskriver i boken ¨Nettverksøkonomi transaksjonskostnader som en prosess med seks ulike steg: søkekostnader, informasjonskostnader, forhandlingskostnader, evalueringskostnader, tvangskostnader og beslutningskostnader. Disse seks stegene som er beskrevet nedenfor er til for å senke forbrukerens transaksjonskostnader.

Søkekostnader handler om å finne ut hvilke alternativer man har, og hvordan behovet skal dekkes. Søkekostnader legger grunnlaget for å gjøre det beste forbrukervalget (Krokan 2013, 72). Vipps har en sterk posisjon i det norske forbrukermarkedet. Virksomheten har lojale kunder og er dermed det ledende selskapet innenfor digitale betalingsløsninger. Vipps har lave transaksjonskostnader i forbindelse med dette.

Informasjonskostnader handler om å finne detaljert informasjon om et produkt eller en tjeneste, og finne ut om produktet eller tjenesten er til å stole på. I følge Krokan oppstår en informasjonskostand dersom vi forbrukere trenger mer detaljert informasjon om et produkt eller tjeneste (Krokan 2013, 75). Som sagt tidligere er DNB selskapet som har etablert Vipps. DNB er et kjent og trygt selskap for de fleste. Dermed var det enkelt for Vipps å opparbeide seg tillitt hos forbrukerne. I tillegg er det 75 prosent av Norges befolkning som bruker tjenesten, og derfor er det enklere å skape tillitt hos eventuelle nye kunder. På bakgrunn av dette har Vipps lave transaksjonskostnader.

Forhandlingskostnader går ut på hva et produkt eller en tjeneste vil koste. Krokan skriver at forhandlingskostander oppstår når virksomhetens vilkår skal forhandles, for eksempel pris (Krokan 2013, 76). Vipps har gebyrer dersom du ønsker å sende penger som gave, eller vippse mer enn 5000 kroner. For å vippse en gave er det et gebyr på 5kr. Gebyret varierer ettersom hvor mye du vippser over 5000kr. Siden Vipps er en gratisbetalingstjeneste, og du har muligheten til å unngå gebyrer, bli transaksjonskostnadene lave.

Evalueringskostnader handler om hvor fornøyd forbrukeren er på et produkt eller en tjeneste. Det er mulig for forbrukerne å evaluere Vipps på deres hjemmeside, eller på andre plattformer som for eksempel AppStore eller Google Play. Her kan forbrukerne gi vurderinger i form av stjerner, og legge til eventuelle kommentarer. For Vipps sin del er dette viktig for å kunne videreutvikle appen, og for å kunne levere kvalitet til sine forbrukere. Dersom Vipps følger opp tilbakemeldingene kan transaksjonskostnadene bli lave.

Tvangskostnader går ut på at dersom forbrukerne ikke er fornøyd med et produkt eller tjeneste, kan de få pengene tilbake. I følge Krokan vil god kommunikasjon mellom tjeneste og bruker redusere sannsynligheten for en slik situasjon (Krokan 2013, 79). Siden Vipps er en gratis tjeneste vil transaksjonskostnadene her forbli lave.

Beslutningskostnader er når forbrukerne skal bestemme seg for et endelig kjøp. Det vil være aktuelt dersom det er ulike alternativer av produkter og tjenester å velge mellom (Krokan 2013, 77). Foreløpig er Vipps den eneste på det norske markedet som tilbyr en slik tjeneste, og mest sannsynlig vil det forbli slik. I følge en artikkel har Vipps inngått avtaler med flere hundre banker som gjør det nesten umulig for andre å etablere en lignende tjeneste i Norge. Dermed blir transaksjonskostnadene lave.

Konklusjon

Vipps er en trygg og enkel betalingstjeneste som er ledende i det Norske markedet. Etter min mening er det også veldig brukervennlig, og jeg har aldri opplevd noen problemer med denne plattformtjenesten. Jeg tror også at Vipps kommer til å beholde sin posisjon i markedet i Norge, og flere år frem i tid. De har få konkurrenter, og de fleste banker i Norge har en avtale med Vipps. Vipps har gjort hverdagen enklere for mange, og jeg gleder meg til å følge med på utviklingen til denne plattformtjenesten.

– Sandra

Kilder

  • Skjemstad, Erik Slørdal.  Atea.no. 21 Februar, 2019. Lesedato: 21. januar, 2021. https://www.atea.no/siste-nytt/en-digital-plattform-gir-deg-kontroll-pa-dataen/.
  • Krokan, Arne . 2013. «Nettverksøkonomi.» I Nettverksøkonomi – digitale tjenester og sosiale mediers økonomi, av Arne Krokan, 71, 72, 76, 77, 124. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
  • Estudie.no. Lesedato: 21. januar, 2021. https://estudie.no/digital-plattform/
  • Gahderi, Hanna. E24.no 10.juli, 2019. Lesedato: 21.januar, 2021. https://e24.no/naeringsliv/i/wPVaeM/vipps-naer-100-millioner-i-underskudd.
  • Apps.apple.com. Lesedato: 21.januar, 2021. https://apps.apple.com/no/app/vipps/id984380185?l=nb
  • Sparebank1.no. Lesedato: 21.januar 2021. https://www.sparebank1.no/nb/bank/privat/info/banker-satser-sammen-pa-vipps.html
  • Vipps.no. Lesedato: 21.januar, 2021. https://www.vipps.no/

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *