Uncategorized

Min opplevelse som student under Covid-19

Året 2020 har vært et spesielt år for de aller fleste, inkludert oss studenter. Det å være student under covid-19 pandemien har støtt på mange problemer, men også mange nye løsninger. Flere av oss har blitt påvirket både faglig og økonomisk. Det ble en stor omstilling for mange da alt av undervisning plutselig skulle bli digitalt. I tillegg var det mange som ble permittert fra jobbene sine, inkludert meg selv.

For å starte fra begynnelsen husker jeg godt da vi fikk beskjeden om at alle høyskoler og universiteter skulle stenges. Jeg satt da på biblioteket på skolen og jobbet med eksamen. Min første tanke var at dette mest sannsynlig bare skulle vare i noen uker, og jeg dro derfor rett hjem til hjembyen min, og der ble jeg. I starten var jeg faktisk litt glad for at jeg kunne være hjemme, og ble fort vandt til den behagelige tilværelsen hvor mamma lagde middag hver dag, og alt jeg trengte å fokusere på var skole og jobb. Jeg dro på jobb som normalt, og klarte fint å følge med på de digitale forelesningene. Dagene ble rett og slett fylt opp med jobb og skole. For min del var ikke dette noe kjipt de første ukene. Det var ikke før jeg fikk permitteringsvarsel jeg virkelig begynte å bekymre meg for hvordan dette skulle gå.

Jeg ble permittert 1.mai, og permitteringen varte et par måneder. Jeg vet det er mange som fremdeles den dag i dag er permitterte, så jeg skal virkelig ikke klage, men for meg var permitteringen veldig kjip. Jeg gikk fra å ha masse å gjøre hele tiden, til å ikke gjøre noe annet enn skole. Eksamensperioden nærmet seg også med stormskritt, så på en side var det positivt å ha mer tid til skolearbeid. På en annen side merket jeg at motivasjonen til å gjøre skolearbeidet dalte mer og mer, og jeg gjorde nødvendigvis ikke skole selv om jeg hadde masse tid til det. Det var mer interessant å gjøre andre ting enn det som faktisk var viktig, og motivasjonen havnet rett å slett på bunn.

Etter noen uker med voldsomme skippertak og flere timer med opptak av zoom forelesninger, kom jeg meg til slutt gjennom fire eksamener og kunne endelig ta sommerferie. I juli var jeg også tilbake i jobb og da følte jeg at alt begynte å gå tilbake til det normale. Etter sommeren var det fadderuke og starten på et nytt semester. Jeg var kjempe motivert og klar for å endelig være litt på campus igjen, men viruset slo tilbake nok en gang. Da var det rett tilbake til digitale forelesninger, men denne gangen gikk det mye bedre. Det virket som at foreleserne, og vi studenter var blitt mer vandt til hvordan vi skulle takle situasjonen vi var- og er i. Dette var ikke noe som var helt nytt for oss lengre. Personlig merket jeg at jeg klarte å være mer selvstendig i skolearbeidet, og jeg hadde endret tankegangen. Dette førte til at det neste semesteret ble mye enklere for meg, men jeg skal ikke utelukke at jeg ser frem til den dagen vi får dra tilbake på campus, og være mer sosiale både på- og utenfor skolen.

Økonomisk sett gikk det overraskende bra for min del, til tross for at jeg mistet en del av inntekten. Derimot var det dessverre mange studenter som slet økonomisk, da vi ikke fikk samme muligheten til dagpenger som resten av samfunnet. Vi fikk istedenfor tilbud om å ta opp et ekstra lån fra lånekassen. Dette vet jeg mange syntes var urettferdig, inkludert meg selv. Hvorfor studenter ikke fikk det samme tilbudet, er et godt spørsmål. Alt i alt har det å være student under covid-19 pandemien bydd på utfordringer, og det har påvirket oss studenter individuelt. Noen har hatt en vanskeligere hverdag enn andre, enten om det gjelder økonomi, konsentrasjon om skolearbeid, ensomhet, permitteringer eller noe annet. Det vi alle kan være enige om er at vi har søtt på utfordringer, og de fleste av oss har måtte omstille hverdagen sin. Jeg som mange andre gleder meg ekstremt til  pandemien er over, og forhåpentligvis er ikke den dagen så langt unna.

– Sandra

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *